Språket som visittkort

Blir du selv irritert når andre ordlegger seg klossete eller diffust, bruker ordspråk og fremmedord feil og eh'er seg gjennom teksten? Feil stavemåte og "billige" uttrykk kan stemple deg som dum. Tøft, men sant! Sørg for at det ikke gjelder deg neste gang. Her får du noen enkle råd som enhver kan dra nytte av.

Språket som visittkort
"Da hadde jeg ikke mye høy i hatten". Dette er faktisk uttalt i fullt alvor i en stor forsamling. Det er ikke fritt for at viktige poeng blir borte for mottaker når fortelleren roter med ordtak. Tilhørerne spør seg selv om du egentlig vet hva du har sagt, om du tror ordtaket er slik, om du har flere slike på lager og om du er skikkelig vel bevart. Ord kan ødelegge store sjanser!

Det fleste har hørt om han som satte komma feil og forårsaket en annens død: "Drep ham, ikke vent til jeg kommer" istedenfor "Drep han ikke, vent til jeg kommer". Både muntlig og skiftlig språk kan være veien inn eller på hue ut. Viktigheten av rettskrivning og rett tale er en diskusjon med mange meninger om hva som er viktig. Men det finnes faktisk arbeidsgivere som kaster søknader med skrivefeil rett i søpla. Det ville være leit om det skjedde akkurat deg! Her får du ihvertfall presentert noen gode råd og noen generelle oppfatninger det er verd å merke seg.

Fokus på skole og utdannelse
Skolen har fått kritikk den siste tiden. Utdannelse- og forskningsminister Cristin Clemet har satt fokus på blant annet rettskriving i skolen. Hun mener undervisningen må skjerpes og at språket er en kulturarv vi må verne om. Det er skolens plikt å ivareta språket og lære elevene å formulere seg riktig og lese godt. Mange mener at verken lærere eller elever mestrer det norske språket tilfredstillende. Clemet har derfor satt seg klare mål om å heve kvaliteten og begynte i sin nye stilling med å sette spørsmål til lærernes kompetanse. De samme kravene til rettskriving og presist språk er også viktig for mange arbeidsgivere som leser jobbsøknader de mottar.

Verdien av språket
Hvordan du ordlegger deg er en del av din personlighet og hvordan du blir oppfattet. Mange går så langt som å si at det er en del av din troverdighet. Dersom du påstår at du er flink i noe, men snakker og skriver feil kan det faktisk svekke din troverdighet. Ditt språk sier nødvendigvis ikke noe om din intelligens, men noe om din interesse for å gjøre noe riktig, anstrenge deg, vise høflighet, innsikt, kompetanse og mye, mye mer. Men dersom du har så stor selvtillit at dette ikke betyr noe for deg, kan du selvfølgelig snakke og skrive som du lyster. Hva du gjør betyr til syvende og sist mest.

Hvordan snakke bedre
Så hva gjør du når du ikke er så flink til å formulere deg? Det finnes håp for alle, men det krever både litt praktisk og litt teoretisk trening. Muntlig kan du begynne med å luke ut de ordene du ikke er stolt av å praktisere.

• Begynn å tenke over hver gang du sier: "liksom (lissom)", "ikke sant", "skjønner du?" Det er irriterende å høre på og svekker dine uttalelser og meninger.
• Banning og tilsynelatende kule uttrykk er ikke like flott i alle sammenhenger - se an ditt publikum. Det er faktisk flere enn vi tror som reagerer negativt på banning. Det har nødvendigvis ikke med livssyn å gjøre, men at man rett og slett synes det er banalt. Prøv å finne ord som formidler det samme, men kanskje med mer humor eller med mer trykk på noen ord for å få mer tyngde.
• Bruk ikke fremmedord om du ikke er 100% sikker på meningen. Bruk heller ett mindre fremmedord, enn ett mer.
• Bruk ordtak riktig - vit hva du sier.
• Høflig tiltale som De og Dem er en talemåte få praktiserer. Dersom du benytter den så gjør det til dem som finner det naturlig. I noen sammenhenger kan det virke påtatt og i verste fall arrogant (eks. De kan kanskje være snill å hjelpe meg!).
• Pust før du snakker og ta deg tid til å tenke gjennom hva du skal si. Da blir kanskje formuleringen bedre og forståelsen større. Mange "eh'er" er ikke godt for et lyttende øre. Alt for mange er redde for pauser, men egentlig kan du bruke disse til å understreke et poeng! Bruk heller en pause enn et "eh".

Hvordan skrive bedre
Flere og flere er blitt mer ukritiske i forhold til hva og hvordan de skriver. Med dagens e-mail tar vi ofte kortvarianten fordi det ikke er så farlig, det er jo bare en mail. Mange trykker også på send-knappen litt kjapt. Her er det ingen angrefrist, ikke glem det.

• Bruk rettskrivningsordbok. De færreste kan klare seg uten. Vi trenger alle å sjekke skj-lydene, in- eller inn- variantene, fremmedord og bøyninger.
• Dersom du ikke er sikker på kommaregler bør du heller prøve å avslutte setningen og begynne en ny. Korte setninger er lette å lese og forstå.
• Ikke bruk utropstegn og tankestreker for mye. Utropstegn kan virke overdrevent og tankestreker kan vitne om dårlig fantasi til å formulere ny setning.
• Disposisjon betyr å forme og prioritere. Sørg for å legge frem det du vil skrive slik at du selv ville foretrukket å lese teksten.
• Ikke kjed leseren med unødige fakta. Kom til saken.
• Prøv å lette språket ved å skrive som du ville snakket, men pass deg for å bli for muntlig slik at setningene blir avstumpet og du mister lesbarheten.
• Ta en hvilepause og les igjennom det du har skrevet. Et uthvilt øye kan oppdage mye du har oversett i første omgang.
• Se for deg personen du skriver til, tenkt deg i hvilken situasjon han/hun er; uinteressert/interessert. Vær kort eller utdypende i forhold til dette.
• Spiss budskapet ditt. Hva er viktigst å få frem, hva er mindre viktig. Legg det viktigste først, som om du skriver en avisartikkel. (I aviser hender det at desken må kutte i artikler for å få plass på siden. Da kutter de alltid fra slutten av artikkelen - derfor har journalister lært seg å legge alt det viktigste først!)
• Kutt ut det som ikke er interessant (selv om det var godt skrevet)
• Les! - bøker, aviser, magasiner...

Rettordskrivningsprogram
Sørg for at du har et rettskrivningsprogram på PC'en du benytter. Det viser dine feil og samtidig rettledes du til neste gang å skrive riktig. Det finnes mange oversettelsesprogram på andre språk. De gir både beskjed om bruk av feil grammatikk og feil stavemåte. Det er en god engelsklærer.